tirsdag 22. mars 2011

Marspiansnurrer - søt gjærbakst

HER har jeg skrevet litt utfyllende om grunndeigen jeg bruker til søt gjærbakst.

I det siste har jeg laget søt gjærdeig etter Schakendas metode. Denne består av å kna inn romtemperert smør etter at deigen er blandet sammen. Angivelig skal bollene bli ekstra luftige når man baker på denne måten, og for å være helt ærlig har jeg vært ganske fornøyd med gjærbaksten etter at jeg sluttet å smelte smøret. Derfor var det nærmest forvirrende da jeg kom over en bolleoppskrift hvor poenget var å ikke bare smelte smøret og varme melken, men å koke melk og smør helt opp og deretter avkjøle det før væsken skulle eltes inn i deigen. Visstnok inneholder melk et protein som gjør heveprosessen vanskelig, og dette ødelegges ved koking.

Vel, jeg ble ikke mer forvirret enn at jeg klarte å konstentrere meg om å lage gjærbakstsnurrer med marsipanfyll. De ble luftige og knallgode, og anbefales på det varmeste. Om oppkok av melk virkelig førte til ekstra luftige boller er ennå uvisst, siden snurrene på grunn av metoden de ble snurret på ikke avslørte ekstra luftighet. Jeg kommer derfor til å fortsette med bolleprosjektet mitt, så bare følg med.



Dette trenger du:

Oppskriften er til 18 middels store snurrer

1 kg hvetemel
125-150 gram melis (etter smak)
6 dl melk
50 gram fersk gjær (tørrgjær krever noe lenger hevetid)
1 egg
150 gram smør
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme

Fyll:

200 gram marspian, jeg brukte Odenses 50 % mandler
2 dl ristede valnøtter og hasselnøtter
Eggehviter
(Melis dersom du liker det ganske søtt)

Mandelflak og melis til topping



Slik gjør du:

Kok opp melk, smør og melis. La det avkjøle til fingertemperatur og pisk forsiktig inn egget. Rør også ut gjæren. Bland det tørre i en bakebolle og tilsett deretter væsken. Bland lett sammen med en slikkepott og elt deigen forholdsvis lenge. Jeg eltet bortimot 15 minutter tror jeg. Sett deigen til heving med plastfolie over bollen på lunt sted i en time.

Lag fyllet i mellomtiden. Rist nøttene lett i middels varm panne. Kjør nøttene i kjøkkenmaskinen med kniver, tilsett deretter marsipan og litt eggehvite og la maskinen gå til massen er jevn. Spe på med eggehvite til det blir en masse som er så løs at den kan smøres utover deigen.

Når deigen er ferdig hevet, skal den kjevles forholdsvis tynt utover kjøkkenbenken som et rektangel med langsiden mot deg. Den skal være omtrent dobbelt så lang som bred. Smør halvparten av rektangelet med marspianmassen og brett den i to, slik at det blir et kvadrat - eller litt mindre - og man får to lag med deig med marsipan i midten. Nå skal man skjære strimler på et par-tre cm bredde av deigen. Disse skal tvinnes rundt noen ganger rundt sin egen akse som en molekyl, og deretter snurres litt uvørent sammen som hårknuten til Prinsesse Leia - som en leser i kommentarfeltet så presist beskrev det. De vil se mye finere ut etter at de har vært i ovnen, så ikke fortvil selv om de ser litt rare ut. Legg snurrene på bakeplate kledd med bakepapir, dryss over mandelflak og la de heve under klede i omtrent 20 minutter.

Stekes på midterste rille på 210 grader varmluft i 10-15 minutter. Dryss over melis gjennom en finmasket sikt, for eksempel en te-sil, når snurrene er helt avkjølt.

10 kommentarer:

Therese sa...

Det ser ihvertfal fantastisk ut!!! :o)

kokebokprosjektet sa...

Jeg antar de smaker like godt som de ser ut som de gjør! :-)

By Celina - en makeup junkie om fashion, sminke og livet i Monaco og London :) sa...

Oj, dette så helt himmelsk ut! Dette skal jeg definitivt prøve meg på :)

Marianne sa...

De ser helt fantastiske ut. Men jeg skjønte ikke hvordan de snurres?

[kjøkkentjeneste] sa...

Jeg skal forsøke å beskrive mer utførlig i innlegget. :)

[kjøkkentjeneste] sa...

Bedre nå? :)

Marianne sa...

Det er sikkert jeg som er litt dum, men det er dette med tvinnes og surres jeg ikke skjønner. Og melisen gjør at jeg ikke får sett skikkelig.

Skal deigstrimmelen først surres rundt sin egen akse som et DNA-molekyl, og deretter surres som hårknuten til Princess Leia? *fnis*

[kjøkkentjeneste] sa...

Jepp, Marianne! Fantastiske metaforer, forresten, jeg tror nesten jeg bruker dem i teksten.

Marianne sa...

Haha, takk for kompliment! Og så jeg som verken er opptatt av genetikk eller Star Wars...

peanut sa...

Jeg har også et bolleprosjekt gående, disse skal bakes når jeg kommer meg ned fra fjellet :) Jeg liker også å kna inn smør (ca halvparten) etter at deigen er eltet, dette fordi at jeg da kan knipe inn på melet og få luftigere boller uten at de blir klissete å trille ut. Siden deigen er ganske løs triller jeg dem bare i hendene og ikke på bordet.